Den oppservange leser har kanskje oppdaget Dragetreet jeg hadde på balkongen i mai, glimrer med sitt fraver i juni. Vi hadde en heftig krangel og var litt uenige om hvor et Dragetre skulle like seg. Jeg ville at det skulle like sol, men Dracco er en Emo-plante og forlangt å stå i en mørk krok å støve bort.
Oooo Oooo mitt dragetre
hvorfor henger dine blader ned?
Jeg skulle vise deg sol og varme
I stenden viser du meg harme
Dine blader gulnet og du de kastet
jeg trodde det var vann som hastet
Jo mer jeg vanner, jo mer jeg slaver
du vil ei motta solens gaver.
Nå du til slutt din vilje fikk
i skyggen inn med deg jeg gikk
Nå står du der å støver ned
med skamklippingen som fulgte med
Oooo Oooo mitt dragetre
nå henger dine blader ikke ned
Nyydelig, bare pass på å ikke legge hagesakser i nærheten, Dracco vil sikkert prøve selvskading for å få mer oppmerksomhet. Jeg synes han fortjener skammekroken:)
SvarSlettKristin savner de morsomme stilene fra videregående, så jeg skal her gripe tilbake til stilene med litterær analyse og foreta en analytisk gjennomgang av det forelagte diktet.
SvarSlettEn dypere analyse viser her nemlig en såkalt inklusjon,(merknad: Et stilgrep som er kjent siden antikken, og ofte forekom i form av såkalte chiasmer, ofte i samstilling med tematiske kontrasteringer i parallell-leddene) ... nemlig mellom de to første og de to siste linjen. Dette forteller oss tydelig at diktet nå er slutt! I spenningen mellom bladene som hang ned og ikke lenger ned tror man først å skulle finne en gjenopprettelse av en tapt harmoni, men blir deretter sjokkert over å finne et underkommunisert kommuniké om hevn, vold og brutale represalier. Akk hvor ofte har ikke The Establishment latt dette bli skjebnen for viljesterke individer som søker sin personlige bane uten å skjele til konvensjonelle verdier som f. eks. sol, varme og gjødsel. (Merknad: Kan Dracco ha latt seg forlede av Sigbjørn Obstfelders ord "Jeg er visst kommet på feil klode - her er så underligt"?)
Personlig finner jeg særlig tiltalende det sterke og følelsesbærende poetiske uttrykket i det 2x2 gjentatte Oooo.